Samfunnsmedisin Samfunnsmedisin.til nasjonal deleksamen

Insidens er forekomsten av nye tilfeller av en sykdom i en befolkning over en tidsperiode, mens prevalens er andelen som har sykdommen på et gitt tidspunkt.

Insidens kan uttrykkes som kumulativ insidens, der nye tilfeller deles på antall personer i risiko ved periodens start, eller som insidensrate, der tiden inngår direkte i nevneren som persontid. Kumulativ insidens er et mål på risiko. Prevalens avhenger både av insidensen og av hvor lenge sykdommen varer. Høy prevalens kan derfor skyldes høy insidens, lang overlevelse uten helbredelse eller begge deler, mens lav prevalens kan bety lav insidens, rask død eller rask tilfriskning. Det er grunnen til at prevalens ofte er målet som brukes for kroniske sykdommer som diabetes og artrose. En vanlig felle er å tolke stigende prevalens som at flere blir syke: en behandling som forlenger livet uten å helbrede, kan øke prevalensen selv om insidensen er uendret. På eksamen må du kunne velge riktig mål, sette opp teller og nevner og forklare hvorfor prevalensen har endret seg.

Relativ risiko er risikoen for sykdom i én gruppe delt på risikoen i en sammenligningsgruppe, mens odds ratio er forholdet mellom oddsen for sykdom hos eksponerte og ueksponerte.

En relativ risiko på 1 betyr lik risiko, over 1 økt risiko og under 1 redusert risiko for gruppen i telleren. Hvilket mål du kan bruke, avgjøres av studiedesignet. I en kohortstudie starter man med eksponerte og ueksponerte og følger dem fremover for å se hvem som blir syke, slik at relativ risiko kan beregnes direkte. I en kasus-kontrollstudie starter man med syke og friske og ser bakover etter eksponering. Fordi størrelsen på befolkningen kasusene kommer fra, ofte er ukjent, kan man ikke regne ut risiko, og odds ratio er det foretrukne målet. Når sykdommen er sjelden, ligger odds ratio nær relativ risiko. I en firefeltstabell der rute a er eksponerte syke og d er ueksponerte friske, regnes odds ratio som ad delt på bc. På eksamen må du kunne regne ut riktig mål og forklare hvorfor kasus-kontrolldesign ikke gir relativ risiko.

Nasjonal deleksamen tester epidemiologi (insidens, prevalens, relativ risiko, NNT), screeningprinsipper (sensitivitet, spesifisitet, PPV), smittevern og vaksinasjon, helsestatistikk og norsk folkehelsepolitikk.

Ja. Quizen lar deg velge fagområde. Velg «Samfunnsmedisin» for å øve på disse 10 spørsmålene isolert, eller kombiner med andre fag i en full økt.

MedEksamen-banken har egne samfunnsmedisin-spørsmål, og regneoppgavene trenes også i eksamensarkivet kalibrert mot historiske eksamener fra V17 til V26.

Ja. Med en gratis konto får du hele vår-2026-eksamenssettet (V26) i eksamensarkivet, et komplett tidligere nasjonalt deleksamen. De 350 originale øvingsspørsmålene med forklaring er forbeholdt abonnenter (1 249 kr inkl. mva / 6 mnd).

Samfunnsmedisin på eksamen: etiske dilemmaer (autonomi, paternalisme, rettferdighet), tvangshjemler (psykisk helsevernloven, smittevernloven), meldeplikt og taushetsplikt, helselovgivning (pasientrettighetsloven), epidemiologi (sensitivitet/spesifisitet, NNT, relativ vs. absolutt risiko), forebyggende medisin (screening-kriterier) og helsedeterminanter.

Sensitivitet: andel syke med positiv test (SnNout — høy Sn, negativ test utelukker sykdom). Spesifisitet: andel friske med negativ test (SpPin — høy Sp, positiv test bekrefter sykdom). Positiv prediktiv verdi (PPV) avhenger av prevalens — en test med 99 % Sp gir mange falske positive i en lavprevalensbefolkning. NNT (number needed to treat) = 1/absolutt risikoreduksjon.

Taushetsplikt (hpl § 21): utgangspunktet er streng taushetsplikt, med lovbestemte unntak. Unntak: samtykke fra pasienten, opplysningsplikt til barnevernet ved bekymring for barn (hpl § 33), smittevernloven (meldeplikt for gruppe A-sykdommer), melding ved bortfall av helsekrav til førerkort (hpl § 34), nødrett. Meldeplikt til MSIS: gruppe A (med fødselsnummer), gruppe B (uten fødselsnummer). Legevitneplikt i retten: utgangspunkt fritak, men kan pålegges ved alvorlige forbrytelser.