Pediatri Pediatri.til nasjonal deleksamen

Alarmsymptomer hos febersyke barn er tegn som tyder på at en alvorlig bakteriell infeksjon kan være under utvikling, selv om de fleste febertilstander hos barn skyldes virusinfeksjoner som ikke trenger behandling.

Rask puls, økende pustefrekvens, lavt blodtrykk, blek eller gusten hud og redusert allmenntilstand hører med. Atferd er sentralt i vurderingen: manglende sosial respons, somnolens og svak, høyfrekvent eller kontinuerlig gråt regnes som høyrisikotegn for sepsis i NICE-kriteriene. Det samme gjelder når helsepersonell oppfatter barnet som alvorlig sykt. Norsk barnelegeforening fremhever vurderingen av allmenntilstand som det viktigste i diagnostikk og utredning, men atferd er særlig vanskelig å vurdere hos små barn. Ved hjernehinnebetennelse hos barn under to år dominerer ofte redusert allmenntilstand, og fravær av petekkier og nakkestivhet utelukker ikke diagnosen. På eksamen er poenget at allmenntilstand og atferd veier tungt, også når de kliniske parameterne er normale.

Krupp er en virusutløst betennelse i vevet under stemmebåndene, mens epiglottitt er en bakteriell infeksjon i strupelokket, klassisk forårsaket av Haemophilus influenzae type b.

Ved krupp gir den subglottiske hevelsen stridor og en karakteristisk bjeffende hoste, typisk hos barn under fem år. Fordi årsaken er viral, gir man ikke antibiotika, og behandlingen bygger på kortikosteroider og adrenalin på forstøver. Epiglottitt ser annerledes ut: barnet har høy feber og er tydelig medtatt, med sår hals, svelgevansker og sikling. Tilstanden er en medisinsk nødsituasjon med truende luftveisobstruksjon, og forberedelser til intubasjon eller trakeotomi skal være på plass før noen manipulerer luftveien. Sykdommen er blitt uvanlig etter innføringen av Hib-vaksinen. På eksamen skiller du dem på bjeffende hoste mot sikling og toksisk allmenntilstand, og du må vite at et barn med mistenkt epiglottitt ikke skal utsettes for unødvendig undersøkelse av svelget før luftveien kan sikres.

Basert på 16 historiske eksamener (V17–V26) er feberanfall og håndtering, barnesepsis og akutt astma hos barn blant de mest frekvente pediatri-temaene. Vaksinasjonsrelaterte spørsmål og nyfødtproblematikk (gulsott, hypoglykemi) er også jevnlig representert.

Nei. MedEksamen er en uavhengig tjeneste. Innholdet er originalt produsert og ikke knyttet til noen utdanningsinstitusjon, HK-dir eller Helsedirektoratet.

Ja. Klikk «Øv pediatri nå» over for å starte direkte med pediatri-spørsmål, eller velg fag i filtermenyen etter innlogging.

Ja. Med en gratis konto får du hele vår-2026-eksamenssettet (V26) i eksamensarkivet, et komplett tidligere nasjonalt deleksamen. De 350 originale øvingsspørsmålene med forklaring er forbeholdt abonnenter (1 249 kr inkl. mva / 6 mnd).

Febrile kramper: hyppigst 6 mnd–5 år. Enkle (simple) feberkramper: generalisert, <15 min, én episode per feberepisode — ingen anfallsbehandling nødvendig, god prognose. Kompliserte feberkramper: fokale, >15 min, eller gjentatte — utred for meningitt, encefalitt. Anfallsbehandling: diazepam rektalt eller midazolam buccalt ved varighet >5 min. Paracetamol reduserer feber men forebygger ikke nye kramper.

Barnesepsis: alarmsymptomer inkluderer høy/lav feber, takykardi for alder, forlenget kapillærfylning (>2 sek), petekier/purpura (meningokokksepsis!), endret bevissthet, hypotensjon (sent tegn). Nyfødt: hypotermi, hypoglykemi, dårlig sugeevne, tung pust. Behandling: blodkultur FØR antibiotika, bred antibiotika IV innen 1 time, IV-væske i boluser på 10 ml/kg krystalloid, revurder etter hver bolus. Petekier + feber = meningokokksepsis inntil det motsatte er bevist.

Astma hos barn: trinnvis behandling. Trinn 1: kortlivende beta-2-agonist (salbutamol) ved behov. Trinn 2: lavdose ICS (inhalasjonssteroider, f.eks. budesonid). Trinn 3: ICS + LABA (langtidsvirkende beta-2-agonist). Akutt astmaanfall: salbutamol-nebulisering, O₂, prednisolon oralt/IV, ipratropium ved alvorlig anfall. Magnesium IV ved livstruende anfall. Unngå sedativer.